Hvem kan glemme 061109?

Det er den største dagen i mitt fotballsupporterliv! Det var så nær ekstase som det er mulig å komme tror jeg. Jeg sang, jeg skrek, jeg lo og jeg gråt.
Det å troppe opp på stadion her hjemme og se alle de bussene som sto der skapte en sitrende forventning. Turen ned, over Vetatoppen og til en ventende politieskorte, var magisk. Med masse synging og skråling ombord og en usedvanlig feststemt Sarpegjeng. Når første målet kom tok det litt av, men når det andre målet kom, tok det HELT av! Jeg hadde med min 15 år gamle datter, som egentlig ikke er spesielt interessert i fotball, men som denne dagen fikk en opplevelse hun sent vil glemme! Hun sto og sendte tekstmelding til sin kusine, som sto i den andre enden av stadion (Plankehaugen), men fikk ikke noe svar… Her hadde noen tatt seier på forskudd! Det var en fantastisk god følelse å se at hovmod falt!
Turen hjem var veldig stille. Alle satt og så rundt seg og bare gliste! Og vi så på alle de hengehodene som kastet fra seg både skjerf og flagg… Deilig å se at de fikk seg en trøkk, når de var SÅ sikre på seier!
Jeg har skjeldent vært på byen hvor samtlige bare gikk og gliste. Dagen etter ble det flagging på jobben for å ergre “erkefiendene” littegrann, Mohaha! Dette lever vi på lenge!

Vist 114 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder