I slutten av 30´åra........

i forrige årtusen, var min gode venn Petter Kalnes en habil høyre back på Tune, eller var det senterhalf Petter ?? :)
Om man hadde litt problemer den gangen mot slutten av kampen, kunne man sparke ballen langt over jernbanen. Man hadde da ca 20 minutter på seg til å få seg litt drikke og organisere laget sitt igjen. Det vil si om toget til Halden var i rute da…. Om ikke, hadde man fort en halvtime på seg.

Ser at Petter vil vi skal prøve denne taktikken igjen nå, men problemet vårt er at det står en kjekk liten kar, eller ei søt lita jente på sidelinjen nå med en ball i henda. Og før vi rekker å få ballen forbi Fossefallet, er det jaggu en ny ball på banen igjen….

Men Petter og jeg er helt enige om en ting – vi vil ikke ta unødvendige sjanser på slutten av kampene. Så er det nå slik engang at selv om Petter og jeg kan mene og skrike dette til pusten forsvinner, så er det til syvende og sist vurderinger som blir gjort på banen av spillerne der og da. Og følelsen av rom og plass oppleves nok helt anderledes utpå den grønne matta, enn den gjør på rad 17 på sittetribunen.

At man noen ganger kan ta for store sjanser er det ikke noe tvil om. Det er ikke noe vi ønsker å gjøre. Men samtidig kan man ikke arrestere en fotball spiller for å ha mer lyst til å vinne enn han er redd for å tape.
Jeg gjør ihvertfall ikke det….

Nå har “høsten” startet, og vi gleder oss til resten av sesongen. Håper og tror vi fortsatt kommer til å glede og engasjere alle i solbyen. Vi vil være med i toppen !!!!!

Og til min gode venn Petter – Ha en riktig god sommer, med eller uten jernbane :) :) :)

Fotball hilsen fra
Roar

Vist 1905 ganger. Følges av 1 person.

Kommentarer

Guttær, dere har rett begge to! Dere ser MÅLET! Vi er på vei til Tippeligaen, ikke sant! Vi er under veis!
Da vi spelte fotball i “Øvre Sarpsborg” – i 6. divison, i midten av forrige århundre, STARTA vi kampen med å sparke ballen så langt vi kunne! Over møne på klubbhuset, ut i elva eller inn i havna til fru Pettersen!
Hvis ballen havna der, kom kjerringa ut med knytta neve og skreik som en tåkelur! Det var ingen som turde å hente ballen! Ingen hadde noen gang snakka med kjerringa, men vi ANTOK at ho ikke likt fotball!
En annen grunn til at vi ikke fikk henta ballen, var et piggtrådgjerde, som nok hadde satt andre typer baller ut av fungsjon, dersom vi hadde gjort et forsøk på å trenge inn på Pettersa’s enemarker!
Detta knepet gjorde at vi aldri tapte en kamp på vår hjemmebane! Jeg kan i hvertfall ikke huske noe tap!
Nå skal det sies at min hukommelse er blitt dårligere med tiden – iflg. madammen da!
Så guttær, det fin’s ingen opplest sannhet i fotball. Det meste kan være riktig. Men, glem aldri målet!!

Og “cup er cup”! Det er noe helt annet!

Morsom diskusjon dette sikkert… Mye ironi også. Likevel er jeg helt sikker på at Roar hele tiden prøver å påvirke spillerne til å gjøre de rette valgene ute på banen, få de til å lære av både det som lykkes og det som ikke lykkes. Jeg regner med at denne diskusjonen dreier seg om at det i en del tilfeller spilles på veldig små marginer i egen forsvarssone og at historien viser at dette har straffet seg hardt i en del sammenhenger. Mål som slippes inn på grunn av dette er noe som jeg regner med Roar snakker med spillerne om ofte og uavhengig av når i kampen det eventuelt kommer et baklengsmål. På den annen side… Det er gøy å se på når det lykkes, ganske overlegent og unorskt og publikumsvennlig.Tror egentlig det holder at spillerne tar instruks fra benken om når det skal spille annerledes… På benken oppdager man fort når det som vanligvis fungerer ikke fungerer. Virker ikke som alle spillerne er like gode på å ta instruks ;)

Skriver under på den Roar, og kan videre fortelle.

I Tune var litt av oppskriften til et godt resultat som regel en applaudert klarering fra høyre back. Enorme løpsøkter fra fylte 13 opp til a-lagsnivå skulle sørge for at vi orka løpe så mye mellom som vi måtte.
I allefall var det slik under mine 18 år i klubben.

I vårt kjære Mercan prøver jeg å tvinge frem det å spille ball sånn som 08 gjør. Det har vist seg være mye morsommere, og utrop som “ja da blir det mindre sjanser og skudd” blir raskt dumme når man ser at ballbesittende fotball tvert i mot skaper flere sjanser og mål enn den stressa tre-trekksfotballen vi er oppvokst med.

Ta sjanser. Det er gøy!

Annonse

Nye bilder